FORSIDEN ADD MEG BLOGLOVIN' DESIGN
hits

Denne uken har gtt til studier,studier, serier og studier! Har lengtet s tilbake til treningsstudioet jeg trener hos s mye at jeg nesten har vrt p grten et par ganger. "Hvorfor har du ikke bare trent?" tenker du sikkert n, men det har seg snn at denne jenta er verdensmester i prokrastinere, s jeg har prvd jobbe som faen de siste dagene for fullfre en skoleoppgave som er til i dag 23:00. Jeg leverte den i god tid tidligere i dag og har endelig ftt ut energien min p treningsstudioet igjen! 

Men.. det var ikke det dette innlegget skulle handle om! P denne tiden av ret begynner jeg alltid tenke ekstra mye over livet mitt, og jeg fler n at jeg begynner dra litt p ra. Er ikke det sjukt si for ei som ikke har fylt 20 r engang? Men tiden flyr, og snart har jeg bursdag igjen. Det er selvflgelig litt ekstra stas i r med tanke p at jeg fyller de store 20 og ikke lenger er en skalt "tenring", men jeg vil nok alltid fle meg som 13 eller noe.

I tidligere r har jeg blogget om hva jeg nsker meg i bursdagsgave fra venner og familie. Fancy ting som Apple-produkter, nye lpesko og andre overflatiske greier.. Men i r, dere, s er mitt strste nske at alle som vil gi meg en bursdagsgave, hjelper meg med samle inn penger til Kreftforeningen HER.  I dette tilfellet handler det ikke om gi mest mulig penger for min del, hver krone teller! Det er ogs mulig vippse Kreftforening p nummeret 2277 for de som syns at det er enklere, om du for eksempel ikke har Facebook. Jeg hadde satt uendelig pris p om noen ville gitt noen kroner til Kreftforeningen fremfor kjpe noen som helst gave til meg i r. Det er alt. 

For jeg har virkelig alt jeg trenger, og mere til. Derfor vil jeg gjerne hjelpe noen som virkelig trenger det. Tusen takk p forhnd! (Gi meg gjerne beskjed nr du har gjort det slik at jeg kan f takket deg personlig) 

xoxo Ida




Flere r p rad har jeg alltid laget en slags videomiks av ret som har vrt, men i 2017 valgte jeg ikke gjre det. Det var frem til noen faktisk spurte etter det her p bloggen! S i slutten av januar smalt jeg sammen en liten 2017-video snapchat edition som jeg posta p YouTube 1.februar. MEN, poenget med dele den her p bloggen ble jo helt glemt fra min side. Det er jo her folk hadde spurt etter det, s jeg fler meg ganske dum n, men.. Om dere ikke har sett den og har interesse av se mitt 2017 via Snapchat, s fr dere kose dere med denne i 7 min!:

Den er ikke helt som de andre videoene jeg har laget tidligere, men jeg prvde meg frem og lekte meg rett og slett bare litt rundt. 

Det var egentlig bare det jeg hadde melde om, s da fr dere ha en god kveld videre!

xoxo Ida
 




Vi alle trenger f hre et kompliment en gang i blant. Noen fr fler enn andre, og det er slik livet er. Noen tenker kanskje det er urettferdig, men det m man rett og slett bare leve med. Det som er litt fascinerende med oss mennesker, er at uansett hvor mange hyggelige kommentarer og komplimenter vi fr i lpet av en dag, s kan n setning sette seg stuck i hodet ditt. Man glemmer helt alt det fine man har ftt, enten det er ros p at du er flink til noe eller om det handler om utseende.

Det har skjedd meg nylig, og jeg skammer meg litt over hvor mye jeg tenker over den ne stygge kommentaren jeg fikk slengt p byen p fredag! Rett og slett fordi jeg har ftt hre mye fint i det siste. At jeg er flink som trener, at jeg er god til skrive, og noen mener ogs at jeg er en god venn. Men alle disse hyggelige kommentarene blir fort glemt nr man fr hre n minste liten drittkommentar. Hvorfor er det snn a? Hvorfor er jeg ikke bedre til huske p det positive jeg fr hre? Det m jeg virkelig jobbe med. 

Men er det n ting jeg har tenkt mye p i det siste, s er det det faktum at min egen mening om meg selv er viktigst. S ja, om jeg fler at jeg ser bra ut nr hele ansiktet mitt er fullt med sminke, s gr jeg faen meg med hele ansiktet mitt fullt av sminke. Og hvis jeg aldri gr med skalte "pensko" p fest eller noen gang ever, s kan vel for faen det vre min greie eller? Hvorfor skal man alltid kommentere andre? Har de ikke nok med seg selv? 

Alle er glad i hre hvor flinke og pene og smarte de er, jeg og. Sistnevnte er ikke akkurat noe jeg er spesielt kjent for, men det hadde jo vrt gy f hre det en vakker dag ogs! Men hvor mange er glade i f hre at man s feit ut p en video eller et bilde? Hvor mange er glade i at andre ppeker kviser eller arr? Ingen, vil jeg trre pst. S hva er det man egentlig tenker nr man kommenterer andre? Tenker man at "oi, det kan vre fint at den personen fr hre at det bildet ikke var s heldig"? Er det det som gr igjennom hodet p folk som velger komme med snne teite kommentarer? Jeg bare lurer.

For helt rlig, s m vi slutte kommentere s mye undvendig p andre. Jeg m absolutt bli bedre p det selv ogs, for jeg har helt rlig mer enn nok med styre med mitt eget liv. Er ikke min selvflelse viktigst? Jeg vet veldig godt at jeg ikke ser ut som den jeg gjorde for et r siden. S er jeg kanskje ikke den jenta eksen min en gang i fortiden falt for utseendemessig, men hva er vitsen med tenke over det n uansett? Ting skjer. Jeg har gtt fra kort grtt hr og rosa hettegenser til langt brunt hr, strre lepper og off-shoulders-bodyer som alle andre. Ja, jeg vil faktisk g s langt som si at jeg ser ut som en gjennomsnittlig norsk 19ring. Og for meg er det helt greit, for jeg fler meg bedre enn noen gang. Velger jeg bruke min tid og mine penger p se ut som alle andre eller trene annen hver fuckings dag s er vel det mitt valg? Jeg skjnner bare ikke hvorfor alle andre skal blande seg opp i alle andres saker hele tiden. Er det ikke egentlig min egen mening om meg selv som er viktigst? Jeg orker rlig ikke tenke mer p hva alle rundt meg synes hele tiden, og det burde flere bli bedre p til gi faen i ogs. 

That's it. Det var min lille rant for dagen, snakkes.

xoxo Ida




Noen ganger er livet vanskelig uten at man helt klarer sette ord p hva som er feil, eller til og med bare fles feil. Skriving og ord har de siste rene blitt litt min greie, men nr man n dag plutselig stopper opp og ikke vet hvilke ord man skal bruke, s fr man et problem. Spesielt om man nsker gjre det jeg nsker, nemlig blogge. Det blogge er noe jeg veldig gjerne vil, men jeg fler ikke for skrive om kjedelige ting som hverdagen min. "Jeg har vrt p forelesning idag. N skal jeg p trening. Hadde lasagne til middag" er ikke min type blogging, selvom jeg veldig ofte skulle nske det. Da hadde det blogge fltes mye enklere, men det er hverken det jeg har lyst til levere og ikke det inntrykket jeg vil gi dere av livet mitt heller. 

Men jeg nsker ikke at dere skal f et inntrykk av at jeg kun sitter og ser i taket og grter heller. For livet er mitt ikke sort-hvitt, selvom det ser veldig snn ut p bloggen min. Det gr fra "Jeg er lykkelig fordi jeg har ftt meg kjreste" til "jeg hater livet og vil egentlig d" fr du har rukket scrolle nedover hele bloggen. Det er grunnet sjelden aktivitet p denne bloggen oooog det faktum at jeg faktisk er enten av eller p. Jeg fler at jeg er alt eller ingenting, og det er s sykt slitsomt. Men gud, jeg har fine stunder her i livet jeg ogs! Vil dere se noe av det?

Idag hadde jeg en deilig treningskt fr jeg dro p middag med jobben. Fler meg fresh!!

Onsdag var en lang dag med tanke p studier, men det hele toppet seg nr jeg og to venninner reiste for vre med i publikum p Stian Blipp Show! Noen som s p TV at jeg ble overrasket? Det der skal jeg leve lenge p! Dere kan se n stk forvirra Ida p TV her!  

Denne dagen tok jeg meg tid til sminke meg fr jeg reiste innover til Oslo for mte en venninne. Var godt kunne ha en prate om alt med. Takk C <3

Tidlig i februar tok jeg og Cassandra den helt ut og dro sammen p Kygo-konserten jeg egentlig skulle ta med meg eksen p. Vi bestilte oss et hotellrom og nyt livet i 24 timer. Det var deilig, og we stole the show!!

19.februar brukte jeg mye energi og tid p tredemlla og svetta som juling. Det var en sjukt god kt. Det var bra, ndvendig, deilig og bare ga meg en syk mestringsflelse. 

 

Om det virkelig er nskelig for flere av dere, s kan jeg prve s godt jeg kan dokumentere livet mitt oftere. Det er flere som sier at de bare blir deppa av g inn p bloggen min, og snn vil jeg jo egentlig ikke at det skal vre. Det er bare at jeg trenger f utlp for en hel del greier, og (dessverre) har mye av det vrt triste, kjipe saker. SKRIK ut hvis dere vil hre mer fra meg her <3 love you

xoxo Ida




Hjertet er en muskel. Hjertet mitt fles ikke som en sterk muskel, og det har det ikke gjort p en god stund. Jeg fler meg svak og delagt p innsiden. Derfor forsker jeg trene opp hjertet mitt. Jeg kan starte med g, men plutselig lper jeg i en fart jeg ikke trodde at jeg klarte lpe i. Og jeg lper til jeg kjenner noe. Hjertet pumper fort som faen, og jeg sakker farten. Sjekker pulsen. 202. Jeg lever. S holder jeg p litt til, for kjenne skikkelig p livet. For f et sterkere hjerte. Hvem skulle tro at jeg ble jenta som hadde lyst til trene annenhver dag? Ikke jeg! Men nr man fler s elendig i kropp og sjel er det ikke noe annet som fles rett. Det er bare lpe og la blodet bruse til du higer etter pusten igjen. For er det n ting du ikke har lyst til, s er det tenke p rsakene til det hjertet du fler er s svakt. n dag hvor du slapper av og lar deg selv gjre hva faen du vil (nesten), og en dag med hjertebank. Om og om igjen. For unng de stygge tankene om alt rundt deg som faller sammen i grus. For unng alle tankene om alt som ikke fles rett. Du lper og pumper enorme mengder med svette fordi tanken p at du er ensom ikke er til takle. Fr du ikke trent den dagen du skulle, s vil ikke verden din falle sammen. For du er friskere i hodet enn det du en gang var. Du er ikke sinnssyk, du trener av andre grunner. Eller gjr du det? Er du egentlig gal? Hvem vet? Ikke du i hvert fall. Det eneste du trenger et et hjerte som er sterkere enn fr, i tilfelle du en vakker dag finner p falle for noen igjen. 

Jeg har hverken tid eller konomien til oppske nok en psykolog, s min lsning mot denne fucka skalte kjrlighetssorgen blir lpe og pumpe s mye jeg klarer. Til jeg ser meg selv i speilet og tenker: det er nok for i dag, du er god nok for i dag. S er det p'n igjen to dager senere, fordi du ikke tr innrmme at du egentlig trenger den forbanna treningen hver eneste dag. For slippe unna tankestyret. Alt koker i hodet ditt og du vet egentlig ikke hvem du er eller hva faen du driver med. Det er ingenting som gir mening lenger. Men det er du jo vant til, s du str opp av sengen og drar p Universitetet som alltid. For det er jo det du m gjre. Du m jo bare peise p, og hpe p at du en dag fler deg annerledes. For du vet ikke bedre. Du vet ikke hvordan du skal forgude deg selv slik at du forguder alle andre.

Sannheten er den at om han hadde han fridd, hadde jeg sagt ja. Det er hvor lykkelig jeg var. Det er hvor vondt det fles puste.

xoxo Ida 




S var det morsdag, og jeg sitter selvflgelig flsom foran tastaturet i r igjen. Jeg leste igjennom fjorrets morsdags-innlegg, og fler fortsatt det samme. Likevel ser jeg ingen grunn til gjenta meg eller re-poste det, men for de som vil s kan de lese det her. Til tross for at bloggen min blir veldig gjentakende p grunn av sjeldne oppdateringer, s vil jeg virkelig hylle mamma nok en gang. Den dama fr virkelig ikke nok skryt for hvem hun er. P 59-rsdagen hennes prioriterte jeg skrive om en person jeg elsker, fremfor skrive om hvor fantastisk mor jeg har som hadde fylt 59 r. Det ble rett og slett for mye flelser for meg skrive to slike personlige innlegg p n og samme dag, men mamma vil alltid vre der, uansett om hun fr et bursdagsinnlegg p internett eller ikke. 

Det som er s fantastisk med moren min, er at hun er seg sjl. Hun tr vre rar og annerledes enn andre. Hun er modig og hvis du gjr eller sier noe hun ikke er enig i, s kommer det noen ord rett fra levra. Mamma er den rligste jeg kjenner, og har alltid vrt det. Trenger du et rlig svar om hvordan du gr kledd eller hvordan sminken din ser ut, s er det bare sprre mamma, om du tr da selvflgelig, hahaha. 

Mamma er et menneske. Hun er ikke perfekt, men hun har et hjerte av gull. Til tross for at vi ikke alltid er enige og har de samme tankene om forskjellige ting, s vil hun alltid vre mammaen som henter en grtende full datter p fest. Eller hun som lner bort bilen til tross for at hun er livredd for at datteren hennes skal krsje hele sulamitten. Den dama har alltid sttt ved min side i alle stormer jeg har vrt igjennom, bde psykisk og fysisk. Jeg kan ikke se for meg hvordan det er bre p et barn i 9 mneder i sin egen kropp, for s  innse senere at dette barnet vil skade seg selv. innse at barnet du har jobbet s lenge med for at skal ha det bra, ikke lenger vil leve det livet du har gitt dem. Likevel har mamma sttt i hundre stormer sammen med meg. Hun er tff og sterk, og hun er ei dame jeg virkelig ser opp til p s mange mter.

Jeg klarer ikke la vre poste dette diktet p nytt, i r igjen. Det treffer virkelig rett i hjerterota, og det er akkurat slik jeg fler det for min mor. 

 

Jeg fr virkelig ikke takket deg nok mamma, for alt du gir og har gitt meg. Den hunden som mter meg i dra hver eneste dag er det du som har gitt meg, og det vil jeg vre takknemlig for til den dagen jeg dr. Det er ikke uten grunn at han er tatovert p kroppen min for alltid, for den lille rare skapningen der har reddet livet mitt p uendelig mange mter uten at han vet det selv. S takk, for at du ga meg den redningen, det har betydd hele verden for meg hver eneste dag selvom jeg ikke alltid er s god til vise det. 

Gratulerer med morsdagen, verdens beste mamma! Hper dagen din er super og at du likte blomstene som kom p dren. 

xoxo Ida

 




Det er, som alltid, rart hvor fort tiden gr. Jeg vil gjerne holde dette innlegget kort og konsist, men kjenner jeg meg selv rett, s tror jeg det blir vanskelig. Jeg vil bare starte med si tusen millioner takk, Fredrik. Takk for at du har (offisielt) vrt kjresten min i et helt r. Du har ikke bare vrt kjresten min, men ogs min strste stttespiller. Du har heia p meg igjennom alt det siste ret, og ord kan ikke beskrive hvor mye det betyr for meg. Denne gutten har heiet p meg frem til oppkjringen min. Han har hatt troa p meg og trsta meg i gjennom s utrolig mye. Takk for at du pushet meg igjennom den siste og hardeste delen av videregende. Tusen takk for at du har vrt den jeg kan g til. Tusen takk for at du er den personen som ser meg, der jeg ofte str alene blant alle andre. Tusen takk for at du gjorde russetiden min uforglemmelig, sammen med alle andre som bidro til en fin russetid. Jeg vil ogs takke deg for at du har heiet p meg n som livet mitt skulle endre seg, nok en gang. Takk for at du pushet meg frem og heia p meg for en ny start p et helt nytt sted. Du fr meg til fle meg mindre alene midt opp i alt som skjer her i livet. Du er en person jeg kan dele alt med, og det setter jeg enormt stor pris p.

Han har gitt meg troen p livet og glede, uansett hvor klisj det hres ut. Fredrik, du har gtt igjennom mye nr det kommer til meg, men du har aldri gitt opp p meg. Du er virkelig en av de snilleste og mest tlmodige personene jeg kjenner, og noen ganger har jeg virkelig kjent p at du har fortjent en kjreste som oppfrer seg bedre enn det jeg har gjort. Til tross for disse tlmodighets-testene du har ftt slengt opp i trynet, s har du delt. Du er kanskje ikke den som liker best dele sjokoladen din, men du kan virkelig det dele likevel. Tusen takk for alt du deler av deg selv. Alt fra hobbyer, tanker, erfaringer, flelser og verdier. Mest av alt setter jeg pris p at du har delt s mye av familie og venner, som man egentlig vil ha for seg selv. Jeg klarer ikke sette ord p hvor glad jeg blir for fle meg velkommen blant bde venner og familie av deg. Takk for at du er deg. Jeg er stolt over alt du er og alt du fr til, og det m du aldri noen sinne glemme.

Dette ret har vi gjort veldig mye sammen, til tross for at tiden har gtt fort. Hvor skal jeg begynne? Vi to, har hatt mange kjreturer sammen. De har ikke ndvendigvis alltid vrt s lange, men de har virkelig betydd masse for meg. Vi to har hatt det mye moro av dumme ting som ikke gir mening, og irritert oss grnne i trafikken sammen. Du er den frste personen jeg har reist med til Sverige uten mamma og pappa, eller en annen form for "voksen", vet du det? Og det er en ting til jeg lurer p.. Hvor mange pizzaer er det vi to har spist sammen det siste ret? Hvor mange ganger har du blitt oppgitt for at jeg har hatt lyst p sushi eller mcdonalds-mat? Uansett, s er det mange nok til at vi ikke klarer telle det p fire hender en gang.

Vi to har feira nyttrsaften sammen i lpet av dette ret, og du ga meg det frste nyttrs-kysset jeg har ftt p lenge. Vi to har dratt med oss Julie p podcast-festivalen som var i Oslo, vi har dratt p hytteturer sammen med familien din, feira 19rsdagen min som endte med total katastrofe og har feira russetiden vr sammen, som endte med at du sovnet p skulderen min hos bestefaren din. Det var en slitsom, men koselig dag.Vi har hatt tunge tider sammen ogs. Som den gangen da jeg tryna ned hele trappen hjemme hos deg, eller som da du bare hadde konstant uflaks med bilen din. Likevel ler vi av begge disse tilfellene i ettertid. Eller? Jeg ler i hvert fall. Det er mange ting jeg kan si om opplevelsene mine med deg. De store tingene som hre bde Karpe Diem og Broiler live sammen, DDE n i hst, og Kygo i fremtiden har vrt (og kommer til bli) helt magisk. Jeg m ikke glemme den fine turen vi hadde til Rhodos i sommer sammen med hele familien glum. Det er virkelig noe jeg kommer til huske for resten av mitt liv.

XzugxhSka9M 

Men midt opp i alle disse store, flotte begivenhetene vi har vrt igjennom sammen, s har det vrt mange hverdager. De sm yeblikkene har plutselig blitt s store sammen med deg, fordi de betyr s enormt mye. Sm ting som spise frokost, pusse tenner eller bare sitte i bilen for hente noe blir en morsom hendelse, s lenge jeg er sammen med deg. Jeg mener virkelig at du gjr meg til den lykkeligste jenta i hele verden, fordi du fr frem en god og fin versjon av meg. 

Jeg blir helt tom for ord nr jeg tenker p deg og oss to sammen. Tusen takk for at du er som du er, og at du gjr meg til den jeg er. Tusen takk for alt du gjr for meg (som ikke er rent lite), for andre, og for alt du deler. Du har virkelig blitt min klippe, Fredrik. Jeg elsker deg<3 

xoxo klissete kjreste-Ida




Hei! Det er en uke siden du hrte fra meg sist p denne bloggen, men n fler jeg at jeg kan legge igjen noen ord her p nytt.

Helgen gikk til drikke seg bort for ikke tenke og stresse over eksamen som begynte p mandag. Plutselig var mandagen der, og jeg har aldri flt at en uke har gtt s sakte men ogs s fort p en gang! Jeg har stressa, skjelvet, hatt drlig svn p grunn av denne eksamenen, men klokken 01 natt til idag (blir i gr siden jeg skriver dette etter klokken tolv) fikk jeg endelig levert en ti siders tekst om bde det ene og det andre p akademisk engelsk. Eller, jeg hper det er akademisk engelsk, da. For som jeg har skrevet fr, og som jeg sier gang p gang nr jeg er p Universitetet, s vet jeg fortsatt ikke hva faen det er jeg holder p med. Men, jeg jobba hardt med eksamen i tre dager og flte at jeg virkelig ikke gjorde noe annet. En stor kontrast for meg har virkelig vrt sitte stille i lille Aurskog tre dager p rad for skrive noe jeg flte jeg ikke ante hva handlet om. Men takket vre god hjelp, en stttende mor og sinnsykt mange gode venner som bde har heia, trsta, grtt med meg og fortalt meg at de er stolte og syns jeg er flink, s har jeg virkelig prvd holde motet oppe. Jeg flte at jeg klarte det. Jeg gjorde det. Jeg skrev til jeg ikke klarte skrive hverken norsk eller engelsk p macen min lenger, men jeg leverte sren meg den frste eksamenen min p Universitetet, og jeg er s jvla stolt!

For jeg har kommet s mye lengre enn jeg trodde at jeg skulle komme. Jeg har ftt til s mye mer enn jeg noen gang kunne drmt om her i livet, til tross for at det er bittesm ting som folk ser p som en selvflge. Jeg hper at dette kan gi noen inspirasjon, motivasjon eller hp. Om dette hjelper kun n person der ute, s er det nok for meg. S idag, eller ja, denne torsdagen har jeg tatt helt med ro. Eller, jeg har faktisk gjort noe produktivt ogs da. Men jeg har holdt meg i mine egne trakter, sett masse p serier, minded my own business, rett og slett. Jeg flte jeg trengte og fortjente en slik dag etter den eksamenen. Jeg har dusjet lenge og bare gitt meg selv tid til slappe av, for det flte jeg ikke at jeg hadde gjort s mye av denne uken. Jeg har ogs gjort andre ting som rydde i klesskapet mitt og litt ellers p rommet. Jeg har ogs skiftet p sengen min, og det er s deilig nr det frst er godt! Litt snn som orket til g i dusjen. Du orker ikke der og da, men nr det er gjort, s fles det s digg. Samme som trening, egentlig. Ja, what ever. Jeg tenkte egentlig bare at jeg mtte gjre noen endringer p rommet for f roen min tilbake. Med mange tanker i hodet hjelper det rydde litt rundt seg. Og hvorfor skal rommet mitt vr stygt og "ekkelt", nr det er ment til vre s fint og koselig? N er det i hvert fall litt mer slik det var nr det var mitt nye rom, og det fles godt for bde hjerte og sjel. 

Hper du som leser dette fr en god natts svn eller en fin dag videre. Takk for at dere flger med, det setter jeg uendelig stor pris p. 

xoxo Ida




Kjre 15 r gamle meg, jeg har i en alder av 19 noe jeg vil fortelle deg. Den kjrlighetssorgen du trodde du hadde i syvende-klasse, den gjorde kanskje vondt, men livet vil g sin gang likevel. Og den kjresten du har n, han vil alltid vre et eget kapittel i livet ditt, men han vil ikke vre der for alltid. Det kommer til gjre vondere enn du klarer tenke over selv, men til tross for at du kommer til ta mange feiltrinn i senere tid, s vil du komme deg over det. Du vil mte p mange forskjellige gutter, og ingen av de vil vre de rette, selvom du kanskje tror det der og da. De er bare en gjeng med frosker, fr du finner drmmeprinsen din. Og nr du er myndig, vil du sl ned p et vennskap du trodde betydde mer enn vennskap. Ikke s veldig mye senere vil du finne en du tror er drmmeprinsen. Han kommer du til bruke mye tid og energi p. Han kommer du til elske mer enn du trodde var mulig. Du kommer til bli s glad i han at du fr vondt i hjertet ditt. Han vil vre din klippe, og du kommer til vre livredd en stund. Men han vil f deg til le likevel, til tross for at du er livredd for bli knust igjen. Du kommer til vokse av vre sammen med han, og han er en god gutt. Du vil elske han veldig lenge. 

Kjre 15 r gamle meg, de vanskelige tankene vil flge med deg lenge, men du er sterk og vil komme over den verste kneika etter noen (dessverre) r. Og du kommer til fortelle alle rundt deg om det etter hvert. Hele verden vil f vite din sreste historie om de sker deg opp p internett, og det er et valg du tar helt selv.Jeg er glad for at du fr ut flelsene dine ved skrive, det kommer du til holde p med i mange r fremover. Du har godt av det. Men skrivingen vil nok ikke hjelpe mot alt. Den bakken du i n, den fortsetter nedover helt til du ikke klarer mer. Du vil tenke at livet ikke er noe for deg. Du kommer til prve avslutte livet en gang for alle. Du kommer til  sove mange timer om dagen for unng virkeligheten, og du kommer til planlegge din egen begravelse. Men du er ei tff jente, og du kommer til klare skaffe profesjonell hjelp. Du vil f et helt nytt syn p livet senere. Psykologen din kommer til gjre alt litt bedre for en liten stund. Vr snill med henne, og tro p det hun sier nr hun forteller deg at du vil klare ta frerkortet en dag, for det gjr du. Du m bare ha troen p deg selv, og vre tff nok til bare hoppe ut i det. Og den hunden du nsker deg snn.. Moren din vil kjpe en slik hund til deg, og den vil hjelpe deg med kjempe mot ensomheten. Den vil bety s enormt mye for deg. Den vil virkelig utgjre en forskjell for livet ditt. Sett pris p det, for han vil ikke kunne vre der for alltid han heller. 

Kjre 15 r gamle meg. Du vil f mange venner, og du vil miste mange du aldri trodde du skulle miste. De du en gang s p som venner, bli brtt bekjente du s vidt vet om du skal hilse p, men det er snn livet er. Tro det eller ei, men vennene dine kan knuse hjertet ditt, og det vil de. Du vil f venner du elsker over alt i hele verden, som du ville gjort alt for, men som likevel vil komme til prve ta livet sitt. Og du vil takle det p din egen mte. Du vil f venner som utnytter deg fordi du er gavmild og tror du er rik fordi du har ftt ukelnn, men disse m du komme deg over fr du i det hele tatt har forsttt at det er slik de er. Det er snn livet ditt vil vre. Og de vennene du fikk tidligst vil ikke ndvendigvis vre de vennene som er der for deg i fremtiden. Men de to venninnene du skal holde ekstra godt p,  er de du ikke fr sett p butikken en helt tilfeldig dag. De to venninnene du kommer til st igjen med av de du ble kjent med tidlig i livet ditt, er de som bor lengst unna. Det er de du helst skulle sett hver eneste dag. Men det kommer til ordne seg likevel, for de er virkelig ekte venner.

Du vil fortsatt vre usikker p deg selv i en alder av 19 r, men de krisene du fler innvendig n vil bli en helt annen historie. Du kommer til g en helt annen vei enn alle andre, p grunn av din fascinasjon av foto og medier, men ogs fordi du er et stabeist. Du vil f helt nye venner p en videregende skole hvor du ikke kjenner s mange. Det kommer til vre s utrolig ubehagelig de frste dagene, men du blir vant til et helt nytt milj og nye venner raskt. Denne tiden av livet ditt kommer du kanskje til ha det mye vondt, men du vil savne minnene fra videregende senere. Nyt det mens du kan!

Kjre 15 r gamle Ida, du kommer til fle deg tjukk og stor i mange r fremover, men jo eldre du blir, jo mer kommer du til akseptere kroppen din for det den er. Du kommer til g igjennom et helvete med tanker og flelser rundt bde mat og trening, men dette vil gjre deg til den du er i 2017. Dette vil forme deg som person. En dag vil du f nok av alle de vonde tankene rundt trening, og du kommer til slutte trene for en god stund. Det vil ikke vre bra kroppen din fysisk, men det kommer til hjelpe hodet ditt psykisk. Du kommer til ha godt av det p et vis. Kroppen din skal du fortsette jobbe med senere, nr tingene i hodet ditt kommer p plass igjen. 

Noen av dine "nrmeste", vil brtt bli en helt fjern person for deg. Det er ikke bare venner og gutter som kommer til knuse hjertet ditt, men det tror jeg du allerede vet i en alder av 15 r. Det kommer til gjre vondt. Det kommer til gjre deg sint. Det kommer til vre noe du tenker p hver bidige dag, men det er ogs en del av det som kommer til gjre deg sterk som faen. Du fortjener ikke dem som ikke viser at de er glade i deg, uansett om det er venner, kjrester, familie, you name it. De menneskene du allerede har lite kontakt med, kommer du til tenke i en alder av 19 r at du aldri kommer til f se igjen. Og det vil ikke vre en overdrivelse, for du vil faktisk mest sannsynlig ikke f se dem mer. Men fordi dere aldri har hatt noen ordentlig kontakt, vil ikke dette vre noe som skader deg. Tror jeg, da.

Kjre 15 r gamle meg, en i familien kommer til g bort veldig brtt. Det kommer til knuse hjertet ditt hver eneste gang du tenker p det, men det vil ogs gi deg motivasjon til bli en bedre person. Du m aldri glemme at familien som gr bort fra denne verdenen flger med p deg likevel. Sett pris p de du har rundt deg her og n, de vil virkelig bli borte for deg fr du vet ordet av det.

Du kommer til fle at livet ditt er et eneste stort rot. Du kommer til begynne studere etter videregende, og selvom det kun er dager fr din frste eksamen, kommer du fortsatt ikke til forst hva du driver med. Du kommer bare til skrive ned noen ord om livet til den yngre versjonen av deg selv, kun for f ut noen flelser og tanker. Og livet ditt kommer til fles tomt, jvlig og rotete, men du kommer til forst at du kommer deg i gjennom det. Fordi du er s sterk, og du er s bra. Du kommer til se det en vakker dag. Ta vare p deg selv, og husk at de arrene du (velger) f, alltid kommer til vre p kroppen din.

Med vennlig hilsen, 19 r gamle deg <3

xoxo Ida




Jeg ser opp p stjernene og tenker p alle de jeg er glad i. Jeg ser opp p himmelen p vei hjem fra skolen, og tenker p de jeg er glad i. Jeg tenker p de som fortsatt har et hjerte som banker, og de som dessverre ikke kan vre til stede p samme mte som fr. Men jeg vet at jeg har de der til passe p meg, til tross for at jeg ikke er religis p noen som helst mte. Jeg tenker p hvor hyt jeg selv fler at jeg setter de rundt meg. Hvor mye jeg tenker p de jeg er glad i og savner dem, er det kun jeg som forstr med mindre jeg prver forklare det. Men alt kan ikke forklares med ord. Enkelte mennesker her i verden setter man s hyt at ikke ord kan beskrive den kjrligheten. S man gir opp prve sette ord p det, for man blir sliten av aldri finne de rette ordene. "Jeg elsker deg" eller "sov godt vennen min" blir liksom ikke bra nok, for disse personene betyr s uendelig mye mer enn bare noen bokstaver p en skjerm.

Den vondeste flelsen jeg har i kroppen, er aldri fle meg som et frstevalg. Som noens frste prioritet. Det fles ikke ut som om noen setter meg like hyt, som jeg setter dem. Jeg tror det er fordi jeg er s glad i mine nrmeste at det gjr vondt. Brystet mitt gjr bokstavelig talt vondt nr jeg tenker p det. Og jeg fler ikke at en eneste sjel deler den samme flelsen om meg tilbake. Det er den vondeste flelsen jeg har kjent p de siste rene. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjre av  meg. Tenker jeg for hyt om meg selv? Kanskje det er det som er problemet, at jeg tror jeg er en bedre person/venn eller you name it enn det jeg egentlig er. Uansett, s fucker disse tankene med meg totalt. Jeg blir lei meg. Jeg blir sint og frustrert. Og jeg hater innrmme at det er snn jeg fler det. 

Kanskje problemet mitt bare er at jeg bryr meg for mye? At jeg er altfor glad i mennesker som ikke er like glad i meg? 

Det var bare det..

xoxo Ida




Hei! Alt for lenge siden sist som alltid, men jeg hadde lyst til dele noe her i dag. Jeg fant ikke helt ut av hva, men smalt sammen et godt gammeldags innlegg som handler om meg . Det er jo tross alt hva bloggen handler om, s hvorfor ikke? Her har du ti ting om meg som du kanskje ikke visste!

 

1. Jeg delte soverom med mamma til jeg var 18 r

Haha, dette virker kanskje helt sykt rart, men det er rett og slett bare p grunn av antallet soverom vi har i leiligheten jeg og mamma bor i. Vi bodde fire stk her frem til brdrene mine flyttet ut, og da var det slik at jeg og mamma delte rom. 

2. Jeg kjpte hunden min via Finn.no

Jeg husker veldig godt spenningen jeg flte p hver gang det plinga inn en ny melding fra Alvins tidligere eiere, og jeg var s gira og spent p mte han (og dem!). Det er helt surrealistisk tenke tilbake p, men jeg er veldig glad for at jeg og mamma tok valget om ta han med oss hjem samme dagen som vi fikk hilse p han. 

3. Jeg flger (rettelse: ser, prver se) p altfor mange serier p en gang

Alts her har jeg ikke oversikt selv en gang. For nevne noen er det norske greier som Farmen, men ogs Home and away, Greys anatomy, melk, gamle paradise hotel-episoder, younger, stranger things, alt for Norge og hvor er Thea. Tar dette aldri slutt? Hahaha jeg blir stressa av tenke p det, men det er bare serier. 

4. Jeg spilte hndball fr

Er det noe jeg savner veldig, s er det flelsen av vre med i en slags gjeng og et lag. Treningene p det laget gjorde meg kanskje svett og jvlig, men jeg ans det ikke som trening slik jeg gjr n, fordi jeg hadde det s moro p banen at jeg glemte litt hvor sliten jeg ble. Er det noe jeg har lyst til begynne med igjen senere, s er det virkelig hndball!

5. Jeg pendler mellom Aurskog og Oslo / Nittedal og Oslo nesten hver eneste dag

Jeg studerer p Blindern og har valgt bo hjemme, trenger jeg si noe mer? Grunnen til at jeg har valgt legge til Nittedal-Oslo er rett og slett fordi at jeg sover hos Fredrik i blant, s da blir det litt pendling mellom de to stedene ogs. Det gjr meg rlig ingen ting fordi jeg er glad i reise, men det hender at jeg blir sliten og noen ganger er det litt surt komme hjem to timer senere enn alle andre i klassen. Men det er mitt valg som jeg har valgt st inne for. 

6. Noe av det dummeste jeg tar meg selv i gjre er handle mat p impuls nr jeg er sulten

Det gr altfor mye penger p mat. Trenger jeg si mer? Dette m jeg virkelig skjerpe meg p!

7. Jeg har hatt grtt hr siden slutten av 2015

Det har hendt at jeg har hatt litt lyst til bytte tilbake til vanlig brunt hr, men jeg fler at grtt hr har blitt litt min greie, s derfor har jeg bare fortsatt ha det slik over lengre tid. 

8. Jeg har ingen fast vennegjeng.

Dette er jo noe jeg har blogget om tidligere, men det er ikke sikkert at det er alle som vet det. Dette betyr ikke ndvendigvis at jeg ikke har venner, for det har jeg s absolutt, men jeg er ikke den som absolutt er inkludert i en spesiell gjeng samfunnet kjenner seg igjen i. Jeg har venner her og der, men om alle skal ha vors/fester eller what so ever i grupper, s blir det til at jeg er den som sitter hjemme og sturer i steden. Har et gammelt innlegg om det HER hvis det skulle vre til noens interesse, haha. 

9. Jeg har hrt DDE live sammen med kjresten min og ei av mine beste venninner. Det er et minne jeg skal ta med meg resten av livet.

10. Jeg har en tatovering!

Snn, der droppa jeg den nyheten for alle som skulle vre interessert i om jeg har blekk p kroppen eller ikke! Jeg gidder faktisk ikke skrive en jvla forsvarstale her og n, men jeg tenker bare si det s enkelt som at jeg gjr som jeg vil med min egen kropp, og andre fr bestemme over sine kropper. Peace and love <3 

xoxo Ida 




Jeg har bare lyst til hre p Cezinando og se p Greys Anatomy natten lang. Jeg vil bare kose hunden min s masse at han blir gira. Jeg vil bare fortelle mamma hvor glad jeg er for at hun er akkurat den hun er. Jeg fler ikke for lese kjipe bker opp og ned. Jeg fler for drikke meg full med mine aller beste venner og danse rundt i regnet, ikke for vre p skolen til klokken er seks p kvelden. 

Jeg vil ikke sitte her og fle meg som en elendig student. Jeg vil ikke sitte her og vre det heller, men hva gjr jeg? Ingen verdens ting. Tankene mine surrer mer enn noen gang. Klokka tikker og tiden gr, hvorfor kan ikke alt bare vre som fr? Da hadde ingenting vrt som n. Likevel er vel livet ganske greit, eller? Hvordan fler jeg meg egentlig? Hvordan har jeg det n? Ikke vet jeg, og kan egentlig ikke huske sist jeg visste det heller. 

Jeg er tff som gjr som jeg vil. Jeg er tff som bare har hoppet ut i det. Jeg gikk fra vre en lat videregende-elev som sovna p pulten til vre hun som plutselig er student og mter opp til alle seminar og forelesninger. En hver som vger hoppe inn i den forandringen er tff. Vi aner ikke hva vi begir oss ut p. Jeg har kommet midtveis i mitt aller frste semester, og jeg aner fortsatt ikke hva jeg driver med, eller om jeg har valgt rett studie. Men tff er jeg uansett, for jeg str p mitt og facker rundt som alltid. Hva faen er det jeg driver med? Har jeg kontroll p noe som helst? Nei. Kommer det en dag i morgen? Ja, det gjr nok det. 

Jeg har endret meg den siste tiden, og jeg tror kanskje det synes litt utad. Eller kanskje ikke? Jeg vet det i hvert fall selv, for inni hodet mitt har det foregtt en liten oppussing. Jeg tror det er sunt for meg, ikke vre den jeg var for et eller to r siden. Likevel ser jeg tilbake p videregende-rene og tenker mye rundt det hver eneste dag. De fleste dagene ser jeg tilbake med et smil og savner det fryktelig masse, mens andre dager ser jeg p de tidligere rene som vonde og sre r. Heldigvis, eller uheldigvis, hvem vet, s blir ingenting det samme, noen sinne igjen. Livet er rart.. og hva er egentlig meninga med det?

xoxo Ida 

 




Hodet mitt spinner. Jeg er ikke rusa, det er bare livet som gr sin gang. Tankene surrer, og n har jeg ikke blogga p snart en mned. Det er jo egentlig ikke noe jeg stresser med, men jeg blir litt trist av se at den str helt stille og dr ut. Som dere vet, s er jeg en helt fersk student p Universitetet i Oslo, og jeg aner ikke hva jeg holder p med. Det er s mye p en gang, men jeg er heldigvis ikke alene oppi alt dette rotet. 

Dagene gr i prve flge med p skolen, pne litt bker for forske vre forberedt, jobbe mest helger og se kjresten min noen timer fr en ny uke begynner. Jeg har ogs begynt trene igjen, men det er irrelevant. Tror jeg,da? Eller, det sier jo en del om "hvor" jeg er i livet, snn egentlig. Det er bare det at det er s vanskelig legge ord p tanker rundt det, s derfor er det ikke noe jeg vil skrive s mye om. 

Jeg merker at det gr mot mrkere tider og jeg vet ikke helt hva jeg tenker om det. Jeg prver holde meg positiv,da! Jeg har jo det meste, og er ganske fornyd med det. I morgen tenker jeg prve rydde litt p rommet mitt. Kanskje tankene mine blir litt klarere da, om rommet mitt er litt ryddigere? Som du kanskje kan forst, s loker jeg med mye rart for tiden. Likevel, s er det bare livet. Er det slik det skal vre i lang tid fremover? Ikke vet jeg, men jeg hper p finne ut av det. 

Det er veldig godt fle at jeg klarer meg selv litt bedre. Jeg mener, jeg begynte jo tjene mine egne penger for noen mneder siden, s det er jo fortsatt litt nytt for meg. I gr kjpte jeg meg nye klr. Det var veldig deilig bruke mine egne opptjente penger p noe annet enn pensum-bker og mat. (selvom jeg er glad i bruke penger p mat ogs, da, selvflgelig.) 

I morgen pendler jeg tilbake til hovedstaden igjen for lre noe nytt. Er ikke hjemme igjen fr i morgen kveld, men det er ulempen ved ha sene forelesninger. Jeg skal gjre alt i min makt for holde meg vken under en hel film. De som kjenner meg godt vet at jeg ikke er s god til se p film om man sitter i et stort mrkt rom, men snn er det bare. Jeg skal prve s godt jeg kan flge med i hvert fall! 

Dette innlegget frer egentlig til ingensteds. Dette er ikke de innleggene jeg liker best skrive, men nr man ikke kommer p noe tema eller en hendelse man kjenner gnisten av skrive om, s blir det litt tomme ord fra et rotete student-hode. Jeg trenger hjelp av dere der ute til finne ut av hva jeg burde skrive om. For jeg har veldig lyst til fortsette blogge! Det er bare vanskelig finne noe engasjere seg i bestandig! 

(Jeg har nettopp funnet ut av at det er jvlig dritt blogge nr man faen ikke har adobepakka lenger. Det er helt forferdelig krunglete mtte endre strrelse p bilder osv i PICMONKEY(!!!!) bare fordi man vil ha noen jvla selfies p bloggen..) 

Men helt serist.. Hit me up hvis du har noe forslag til hva jeg kan skrive om slik at denne bloggen ikke dr ut helt 100%. For jeg er fortsatt glad i skrive og dele av meg selv. Og hvis dere noen gang skulle tro at jeg var dd eller noe, s er det bare sjekke @ida.alm p instagram for se oppdateringer p livet! 

Takk for hjelpen p forhnd!!

Hper vi blogges veldig veldig snart, og at det handler om noe annet enn de rare tankene som surrer i hodet mitt for tiden.

xoxo Ida 




 

Hei! M rlig innrmme at jeg fler meg helt dd n! Jeg er sliten fra to lange dager, men smiler likevel (ikke p bildet sklart, det ville jo bare blitt for dumt). Helst skulle jeg vel lagt meg ned som en sjstjerne for s og ta en powernap, men akkurat n fikk jeg lyst til blogge om det jeg gjr n, nemlig det  slappe av. 

Nr jeg skal kose meg skikkelig, m jeg frst og fremst fle meg hjemme. S enten, s m jeg vre hjemme hos meg selv, eller hos Fredrik. Nr jeg har kommet meg til et av disse trygge stedene, liker jeg ta meg en lang og varm dusj. Eller kald da, hvis jeg dr av heteslag. Uansett, dusje lengre enn man pleier er noe av det deiligste! S barberer man de leggene man ikke har barbert p sikkert 3 uker, og tenker "fyy faen hvorfor gidder jeg gjre dette?". Det er digg nr man skal sove da!!

S nr jeg er ferdig i dusjen skrur jeg av vifta som er p kjkkenet. Det er helt uvurdelig hre hvor stille det blir i rommet etter man skrur av en vifte eller andre ting som suser over lang tid! S gr jeg p rommet og finner frem det favoritt-antrekket: joggebuksa fra Superdry, russe-genseren til kjresten og sokkene jeg har lnt uten lov. Bh er det bare drite i, det er ingen som klarer slappe av ordentlig fr de har tatt den av uansett. 

Nr jeg skal kose meg skikkelig alene, s velger jeg gjre ting enklest mulig for meg selv. Som for eksempel sette macbook'en til lading, selvom jeg er usikker p om jeg trenger bruke den. Det er jo fordi jeg kjenner meg selv godt nok til vite at om macbook'en er tom for strm, s velger jeg heller ikke bruke den for dagen enn lade den. Latskap much? jada, dere kjenner meg. Eller gjr dere? Er pissredd for at folk fra studiene jeg nettopp har begynt p sjekker bloggen min og begynner lese her, men det kan jeg skylde meg selv for fordi jeg velger dele den over alt p Facebook uansett! 

Anyway, jeg lader det som lades kan. Setter p noe chill,digg musikk og setter meg godt til rette i senga mi (som jeg forstvidt har savna i dette tilfelle, men den historien kan vi ta en annen gang!), og gjr hva faen jeg vil. Tenkte jeg skulle sjekke ut hva som har kommet ut av Home And Away-episoder og se p Youtube, slappe av, nyte stillheten og det faktum at jeg er alene litt. Rett og slett fordi jeg har vrt i Oslo i over et dgn til sammen i strekk, og jeg er ikke vant med s mange folk hele tiden. Sorry not sorry!

Og hvis jeg fler for det, sprayer jeg litt av Fredrik sin parfyme rundt i rommet. Bare for fle at jeg har han i nrheten. Det er akkurat det jeg har gjort i kveld, etter klokken 18. Yes, n er jeg nesten litt sulten igjen. Jeg skjnner meg ikke heelt p kroppen min nr jeg er fyllesyk, men snn er det bare. Den som svelger velger! ;) 

Hva gjr du for kose deg?

xoxo Ida




Hei! Det er godt vre tilbake. Da var det sndag igjen, og denne uken har vrt tff for en lite erfaren butikkansatt, men jeg har kommet meg igjennom det. Siden uken straks er over tenkte jeg kjre i gang med et aldri s lite "uken som gikk"-innlegg.  

AKKURAT N:

Er jeg tilbake i Nittedal hjemme hos Fredrik! Jeg har hverken sett han eller familien hans p to uker, s det er utrolig godt se alle sammen igjen. Det er ikke til legge skjul p at jeg har savna dem. Fr jeg kom meg hit, stakk jeg innom McDonalds for kjpe noe digg/ekkel/dritt. Jeg drakk i gr, s formen er dessverre ikke helt p topp i dag. Men det kunne vrt verre, s jeg trster meg med det. Jeg tenker ogs mye p ukene fremover. Det er straks august, som betyr skolestart for min del. Mer bestemt Universitetet i Oslo, fordi jeg takket ja til andrevalget mitt som var medievitenskap. Tror det blir mange nye rare inntrykk og er utrolig spent!!



UKENS HYDEPUNKT:

Ukens hydepunkt har helt klart vrt mte Madeleine p mandag for spise sushi, McDonalds-turen jeg hadde med Elena, Cassandra og Isabella, ooog se Fredrik igjen. Alle disse tre hydepunktene har gjort at jeg har holdt hodet oppe denne uka, til tross for usedvanlig mye jobb til vre meg! P mandag hadde jeg fri, s jeg reiste inn til Lillestrm for mte Madeleine, som er ei venninne fra videregende. Jeg hadde ikke sett henne siden vi tok farvel p skole-avslutninga, s det var veldig koselig! Jeg og Madeleine har alltid masse snakke om, s timene gikk veldig fort fr vi dessverre mtte si hade igjen. Hper jeg rekker se den gode jenta igjen fr hun reiser til andre siden av jordkloden!! Det var ogs veldig godt se igjen Elena, Isabella og Cassandra for en aldri s liten roadtrip i regnvret. Elena hadde jeg heller ikke sett p kjempelenge, s vi kosa oss glgg p McDonalds med god mat og drikke. Og det mte Fredrik igjen, trenger jeg kommentere det? Er utrolig godt se gutten min igjen.

 

UKENS OBSESSION:
Denne uken har jeg som sagt jobbet en del vakter, og da har jeg flt at jeg trenger noe godt som gir meg energi i matpausen. Dessverre har ukens obsession blitt Redbull yellow edition. Det bli avhengig av Redbull er absolutt ikke noe jeg vil, s derfor m jeg prve skjerpe meg. Men den er S god!! Fr litt  vann i munn av tenke p det.

UKENS GUILTY PLEASURE:

Ukens guilty pleasure vil jeg nok si har vrt ta solarium. Brunfargen min gr bort s altfor fort, spesielt i jobbuniformen!! Men for mye av noe som helst, hverken Redbull eller sol, er bra. Jeg har i hvertfall flt at jeg har fortjent litt ekstra sol denne uken, s dette var ukens guilty pleasure.



 

UKENS SANG:

Such a boy av Astrid S har uten tviiil vrt ukens sang!! Jeg syns den er s sinnsykt kul og fengende. For ikke glemme musikkvideoen da,heh-ehe. Den er ikke s verst om jeg skulle sagt det selv.
 

UKENS YOUTUBE-VIDEO:

Ukens youtube-video tror jeg er 25-tusen-spesialen som Sandra Thoen postet for ikke s lenge siden. Videoene hennes er virkelig ekte underholdning for meg, og denne videoen syns jeg at hun nailet. DAMA ER R!


Vil dere ha flere slike innlegg? N skal jeg sove!

xoxo Ida



 



 




Hei dere! Jeg hadde det superkoselig hjemme hos min C i gr, hvor vi feiret 19rsdagen hennes. Det var s koselig se igjen jentene fra Conviction, og vi hadde masse shit-chat ta igjen, s timene fly avgrde. Fr jeg visste ordet av det var jeg hjemme igjen, ganske sliten, s jeg gikk og la meg med n gang. Jeg var heldigvis ikke s veldig fyllesyk i dag, men jeg kjente faktisk at jeg ikke var s keen p frokost nr jeg vkna idag morges. Kan ikke engang kalle det i morges lenger, fordi jeg stod opp klokka 13:00.



I dag har jeg sola meg litt mens jeg hrte p den nyeste episoden av Harm og Hegseth, fr det begynte bli litt drlig vr. S har jeg egentlig bare liggi i senga og sett p dokumentarserier og YouTube. N har jeg besk av verdens fineste Isabella. Jeg hadde s sinnsykt cravings p Ben and Jerry's, s vi tok oss turen p bensinstasjonen for kjpe oss is. 


S n er vi hjemme hos meg og gosser oss med is, snikksnakk vi m ta igjen, og litt tv-titting av noen sjuke folk. 

Hva har du gjort denne helgen? 

xoxo Ida

 




Hei dere!

Jeg kan ikke huske sist jeg kunne komme med denne nyheten. Jeg var s dritt lei av etterveksten min og undvendige kommentarer p hrfargen min. Spesielt etter jeg var i Rhodos med kjresten min og familien hans (noe jeg kan vise dere mer av senere om dere nsker det), hvor jeg badet mye i klor og hrfargen endret seg p grunn av det og solen. S i gr satt jeg tre timer hos frisren for fjerne etterveksten, og f frem den fine grfargen i hret som jeg egentlig skal ha. Det er nr jeg sitter hos frisren for gjre dette, at jeg innser at jeg er en av mange som velger lide for skjnnheten. Snn er det bare, nr jeg vil ha det grtt! Jeg syns virkelig det er verdt sitte der i tre timer, nr resultatet blir akkurat som jeg vil ha det. 




S, dette er hvordan hret mitt ble! Som dere kan se i det siste bildet s ser det nesten litt turkist ut i noen lys, men jeg syns egentlig bare det ble veldig kult! I morgen skal jeg til Cassandra for gjre i stand til bursdagen hennes, og selvflgelig feire, s det blir utrolig bra!  Jeg gleder meg veldig masse til skle med godjentene igjen. P sndag har jeg ingen planer forelpig, regner med at den blir tilbragt i sengen. P mandag har jeg sushi-planer med verdens steste Madeleine, og etter det skal uken g i ett kjr med jobb hver eneste dag. Du blir nok se meg i uniformen p Coop Extra Aurskog!

Hva syns du om hret?

xoxo Ida



 




Hei! Siden det er en stund siden jeg har kommet med et innlegg som det her, s tenkte jeg at det kunne vrt gy lese noen ting om meg som ikke alle vet! Jeg hper dere syns punktene er morsomme og at dere sier ifra om dere har lyst p flere liknende innlegg!

1. Jeg sveipet til venstre nr jeg s kjresten min p tinder. HAHA dette syns jeg er morsomt!

Dette var rett og slett fordi jeg ikke ble interessert av se bildene hans. Jeg husker ikke om han hadde skrevet noe i bioen sin eller ikke, men profilen hans fenget meg bare ikke, av en eller annen grunn. Nr jeg mtte han for frste gang var det personligheten hans som gjorde meg interessert, ogs syns jeg at utseendet var et bonus! Jeg er s heldig som har kapret den gutten. 



 

2. Jeg har ftt meg jobb!

Yes, du leste riktig! Jeg kan endelig si at jeg har ftt meg jobb. Dette begynner bli noen uker siden n, men siden jeg ikke har skrevet det p bloggen enda s tenkte jeg at jeg kunne ta det med her. Jeg er veldig glad for at noen har gitt meg sjansen til lre mye nytt og f erfaring innenfor jobblivet!! I tillegg er stortrives jeg i den nye jobben og sammen med alle kollegaene mine. Det er supert!

3. Jeg har en katt. 

Haha, dette er kanskje ikke det mest spennende punktet i lista, men det er faktisk veldig mange som blir overraska over finne det ut. Dette er nok fordi jeg sjeldent nevner det. Katten min heter Findus og han har vrt katten vr i godt over 13 r n! Grunnen til at folk ikke vet om det er nok trolig fordi de fleste vet om hunden min, Alvin?? Han fr liksom en del oppmerksomhet til tider. Er s heldig som har mange venner som er glad i han!



4. Jeg kom ikke inn p frstevalget mitt av studier til hsten

Kanskje et litt kjipt punkt, men snn er det. Jeg str p ventelista, som nummer 178 i ken for frstevalget mitt, som er bachelor i journalistikk. Det jeg kom inn p derimot, var bachelor i medievitenskap. Har ikke takket ja til det enda, men tenker at jeg skal gjre det. Hva har jeg vel tape p det? Jeg fler meg heldig som faktisk kom inn p andrevalget mitt. 


Og i dette yeblikket, hadde jeg ikke innsett hvilket trygghet jeg kom til savne.. 3KMA 98-kullet <33

5. Jeg har ftt kompliment og en klem fra Sophie Elise

HAHA, dette er noe jeg fortsatt tenker p, rett og slett fordi jeg ser opp til den tffe dama der! Hun var DJ i Lillestrm i fjor en gang, s jeg dro dit mens alle andre var i Slen (?), hvis jeg ikke husker helt feil! Nr hun var ferdig med spille kom hun bort til meg og sa at jeg var st, for s gi meg en klem!! Jeg var litt full og klarte ikke f frem et eneste ord tilbake. Jeg tror jeg bare stod der og s helt fjern ut, dessverre. Men den kvelden er likevel sinnsykt minnerik for meg, og jeg er utrolig takknemlig for den! 

Denne kvelden hadde jeg heller ingen skam nr det kom til filme og ta bilder av den reste dama jeg vet om, og jeg var s heldig f dette blinkskuddet! Sophie liker kameraet, og det beviste hun nok en gang denne kvelden. 


Shitty snapchat-bilde som er lagt ut p VSCO og deretter screenshotta derfra, derfor det ble snn. Men dama poserte for meg, og det syns jeg ogs var veldig gy!!

YES, det var de fem punktene jeg hadde for denne gang! Er det noe du ikke visste fra fr av? 

Skrik ut om du vil ha flere liknende innlegg, s skal jeg prve fikse det!!

It's soooo good to be back,

xoxo Ida 




Hei! Frst og fremst m jeg bare si tusen takk for utrolig god respons p forrige innlegg! Min siste og muntlige eksamen gikk fint, jeg fikk karakteren 4 og sier meg storfornyd med det. 

Jeg ligger her med et hode som dunker. Hodet mitt tenker, grubler, og prver forst seg p livet. Jeg trodde jeg hadde forberedt meg, men nok en gang tok jeg feil. Det er slutt, igjen. Denne gangen er det ikke slutt p sommerferie og digg, men slutt p skolearbeid og klassemilj. Det er slutt. Og vi ses ikke til hsten. Det er bare s rart for meg. Jeg tror ikke det har gtt helt opp for meg enda. 



I kveld mottok jeg vitnemlet mitt og var iskald, flte jeg selv i hvert fall. Men det var helt til konfransierene for kvelden sa takk for alt og takk for i kveld. Jeg var iskald helt til jeg kom ut p skolegrden. Det handler ikke om skolen eller fag. Det handler om mennesker som str meg nrmere enn jeg tr innrmme. Jeg klarer ikke finne ord for det, egentlig. Jeg skulle bare si hade til ei i klassen, men fr jeg rakk si "glad i deg" hyt, knakk jeg sammen. Da gikk det opp for meg at ting aldri noen sinne kommer til bli som fr. S jeg grt. Og grt. S tok jeg meg sammen, klemte, og knakk sammen igjen fr jeg klarte samle meg. 

Senere tok jeg meg selv i st i solnedgangen med Astrid S p ret og krokodilletrer i ya. Jeg forstr meg som sagt ikke p dette livet. Hva skjer n? Jeg burde danset, hoppet rundt og nytt solnedgangen, men der og da var alt som stod i hodet mitt hva som har skjedd de siste rene. Hvem som har sttta meg, hvem som har dolket meg i ryggen og hvem som bare forsvant. Rett og slett alt som ikke kommer tilbake noen gang, og alle jeg m huske p fremover. Jeg vil ikke miste de gode vennene jeg har ftt i lpet av disse tre rene, og det skal jeg ikke heller!


 

Dette er snn cirka utsikten til en 19r gammel jente p vei hjem fra vitnemls-utdelingen sin. Iskaldt sier jeg ha det til Srumsand Videregende skole  og gomler i meg sjokoladen jeg "absolutt" trengte for kjreturen hjem. I dr-lomma ser du cideren jeg drakk p vei til avslutningen for en slags mini-feiring jeg hadde med mine indre tanker. Kameraet var med i denne anledningen og broren min, ystein, var s snill og tok noen bilder. 

Men det du ikke ser, er andre siden av dette kameraet. Ei sliten jente. Hun er stolt, har sminke som ikke sitter ordentlig og vet ikke helt hvor hun skal gjre av seg p grunn av alle tankene. Hun holder igjen trene fordi hun syns det er flaut innrmme for alle hvor uendelig mye hun hater si farvel til menneskene hun er s glad i. Hun er fucked up i hodet fordi hun ikke klarer fatte begripe hvor sinnsykt fort tiden gr. Det kommer en tid hvor hun kan gledes over denne dagen slik som alle andre. Jeg trenger bare litt tid til fordye dette. 



Og hvis jeg skulle vre s heldig at noen som har gtt i klassen min i lpet av disse tre rene leser dette, s vil jeg bare si tusen hjertelig takk for noen minnerike r sammen. Jeg er glad i hver eneste av dere ♥ Vil ogs spesielt takke verdens beste Kristin for ha vrt verdens mest tlmodige og forstelsesfulle lrer. 3KMA 98-kullet vil aldri glemme deg. 

xoxo Ida




Hei dere! Satt nettopp med et dilemma.. Skal jeg legge meg til sove med n gang, se nok en episode av Orange is the new black, eller blogge om noe jeg tenker mye p om dagen? Som dere forstr valgte jeg sistnevnte, til tross for at jeg ikke vet helt hvordan jeg skal ordlegge meg. 

Jeg kan endelig se lyset i enden av tunnelen. Leste akkurat igjennom innlegget mitt "Det er slutt", og ser tilbake p hvor grusomt mye jeg tenkte over pbyggs-ret mitt. Jeg grt sikkert hver dag i en uke etter skolestart, og tenkte at dette ret ble et helvete. Jeg skal ikke si at det har vrt en dans p roser med regnbuer og ponnier, men jeg har klart meg. Tross alle skoletimer, trer og innleveringer, s har jeg faen meg klart det. Jeg har til og med klart forbedre karakterene mine dette ret, tro det eller ei! 

I innlegget fra frste skoledag skriver jeg om hvordan jeg ikke hadde tenkt til oppleve dette ret. Jeg husker s godt hvordan tankegangen min var. Jeg var syk, og snn var det bare. Jeg skulle ikke ta lappen. Jeg skulle ikke bli 18 r. Jeg skulle ikke vre russ. Jeg skulle i hvert fall ikke g det tredje ret mitt p videregende. Jeg skulle ikke vre her mer. Og det er s rart tenke tilbake p. Det er trist. Og fravrsgrensa, som jeg var s redd for. Jeg forstod etter hvert at det ordnet seg for snille jenter. For ja, jeg har fravr. Og nei, jeg har enda ikke strket i noen fag. Ikke engang p grunn av fravrsgrensa. Russetiden dela ikke karakterene mine, bare leveren og dgnrytmen. Men det er noe jeg kan leve med den dag i dag. 

Jeg overlevde alt jeg var s redd for. Takket vre min gode familie, herlige venner, en helt fantastisk psykolog og en superflink, forstelsesfull lrer, s har jeg overlevd alt jeg var s uendelig redd for. Jeg fylte 18 r. Jeg tok lappen. Jeg var russ, og feira russetiden! Jeg overlevde fravrsgrensa. Jeg har greie karakterer. Jeg er s uendelig glad og stolt over alt jeg har ftt til. At jeg har klart gi meg selv tid til grte, og tid til tenke. Jeg har klart jobbe. For frste gang p lenge fler jeg at jeg har klart st i min egen kamp mot tankene, og bare jobba p som faen for f det resultatet jeg nsker. P skolefronten da, s klart. De andre tingene fr jeg tenke p senere. 

Jeg husker jeg lurte snn p om jeg trengte en psykolog igjen. En psykolog for komme meg igjennom dette ret, fordi tankene mine gikk i surr. Den hsten gikk det s mye igjennom tankene mine at jeg ble helt gal av det. Jeg husker s godt at det nesten ble en rutine komme hjem til senga for legge seg ned grte og sove litt. Som en liten baby som har vrt vken alt for lenge og ftt altfor mange inntrykk p en dag. Men heldigvis s var dette bare starten p skoleret. Det var heldigvis bare fordi det var s mye informasjon og dritt p en gang. Jeg klarte meg fint selv etter hvert. September og Oktober husker jeg som to skikkelig fylle-mneder hvor jeg dro i bursdager og ble s full at jeg ikke husket noen ting. Det var gy, men jeg liker best huske ting fra grsdagen. Men det var i denne perioden mye endret seg. Det var da jeg mtte Fredrik og alkoholen var ikke lenger det eneste jeg tenkte p p fredagskvelden. Fredrik har vrt den som har roet ned fest-lven (fylle-Laila) i meg.Og takk gud for det!! I stedenfor har han vrt en stttespiller. Han har vrt den som har hatt troen p meg nr det kommer til alt fra oppkjring, til innleveringer og fagsamtaler. Jeg er s glad i den gutten at det ikke finnes ord en gang. 


Dette var ikke ment som noe kjreste-innlegg, jeg ville bare nevne at denne gutten har vrt med p forandre meg veldig mye. Poenget med innlegget var ikke bare at jeg har forandret meg, men at jeg gleder meg s sinnsykt til si meg ferdig med 13 rs skolegang. I morgen er det opptrekk i muntlig eksamen, noe jeg gruer meg veldig til. Samtidig s gleder jeg meg til vre ferdig med 13 r med skole, 3/3 eksamner fullfrt og forhpentligvis besttt, og bare kose meg med Harm og Hegseth livepod (+fest) p Rockefeller p torsdag. Det skal bli en s sinnsykt bra feiring, for i dt sekundet jeg gr ut av skolegrden p torsdag, s anser jeg meg selv som en fri fugl. Takk for meg, Srumsand
xoxo Ida 




"Det gr ikke", "Haha, lykke til", og "naivt", er vel det de fleste tenker nr jeg sier jeg har kjreste p denne tiden av ret. I hvertfall de p min alder. For russetiden er godt i gang her jeg bor, og 98-kullet heller nedp med store mengder alkohol. Mange lper over gatene i mrket, uten refleks og uten fotgjenger-overgang under skoene. Det er ikke det jeg skal blogge om, men poenget mitt er at med alkohol i blodet er det mange som blir dumme. En liten disclaimer for de som ikke har vrt med meg p fest, er at jeg ikke er perfekt jeg heller. Jeg blir ogs dum hvis mengden alkohol blir akkurat litt for mye. 


 

Men jeg er serist ikke dum nok til sl opp med noen fr russetiden. Jeg vet mange slr opp fr russetreff, fr kroer, og fr russetiden generelt. Jeg er ikke en av dem. I oktober/november i fjor valgte jeg ha Fredrik ved min side. Og da var ikke tanken bak det, at "jeg slr opp fr russetiden",for si det snn. Jeg har nemlig lyst p mer enn bare det. Jeg er ikke keen p kline med fem forskjellige gutter p en kveld, for s bli med n av dem hjem. Jeg har ikke lyst til vkne opp et sted hos en fremmed person, for s prve "skaffe" meg en ny gutt kline med p neste rulling. Jeg har valgt Fredrik, og det er ikke uten grunn. 

Jeg har valgt denne gutten! Ikke bare fordi han er st og snill, men fordi jeg stoler p han. Jeg har valgt ha en kjreste fordi jeg vil ha noe mer enn bare kyss og klining p fest. Jeg har valgt akkurat det ha en kjreste for dele noe sammen, blant annet russetiden, selvom vi ikke alltid fr vrt p de samme festene og rullingene. Jeg har valgt stole p en person, og jeg har valgt vre trofast selv. For hva faen er vitsen med kaste bort et fint forhold hvor man har det supert, for en mneds feiring av 13 rs skolegang? Jeg skjnner ikke hvorfor man skulle vrt sammen i utgangspunktet, hvis forholdet skulle tatt slutt p grunn av denne feiringen. Hadde jeg vrt en av de som slser bort et forhold for ta forskjellige russeknuter og dele spytt med halve Romerike, s hadde jeg nok ikke ftt meg kjreste i frste omgang. 

Bare noen tanker fra meg.. Imorgen er det skole igjen og jeg har ikke helt ftt fikset dgnrytmen enda, men det kommer seg vel! 

xoxo Ida




Jeg er ikke best i noen ting. Jeg er ikke best i sport, p skolen, p familie-fronten og jeg er heller ikke den perfekte kjresten. Jeg trenger heller ikke vre best, eller perfekt. Jeg er meg. Jeg er 18, snart 19 r, og fr ikke gjort mer enn det beste jeg fr til. Jeg har aldri ftt til noe som helst p et niv som er merkverdig. Jeg er middels i alt, utenom det jeg er skikkelig drlig i. Som for eksempel matte, fotball og naturfag. Jeg har aldri hatt en jobb. Jeg har aldri vrt ansatt noe sted, og jeg har heller ingenting spesielt p CV-en min, forelpig.

Og jeg stresser. Jeg stresser som faen,faktisk. For det er s sinnsykt mye som surrer oppi hodet mitt. Frst og fremst, s fokuserer jeg p fullfre og best VG3 pbygg med medier og kommunikasjon. Jeg har ingen anelse om hva jeg skal gjre etter videregende, men forhpentligvis vil jeg finne ut av det snarest mulig, slik at jeg kan ske innen fristene gr ut. For jeg er stressa, som faen ogs faktisk. Jeg har mange baller i luften. Skole tar en plass, YouTube tar en annen. Og YouTube er ikke viktig i forhold til skole, det er jeg klar over, men det er noe jeg vil holde p med det ogs. S vil jeg ha en grei kontakt med familien min, men samtidig m jeg ikke glemme kjresten min. Han bor 40 minutter unna med bil, og jeg er s evig takknemlig for at det ikke er enda lenger. Jeg har en hund som jeg anser som min, til tross for at jeg suger rv nr det kommer til g tur med han. Jeg har ftt det bekreftet av flere, tro meg. Likevel lider ikke hunden min noen nd, for han har meg, mamma og flere andre g p tur med. Det er bare det at det egentlig er mitt ansvar g med han 1,5 time om dagen, men som blir til maks tre kvarter om dagen isteden. Jeg bryr meg om han. Det lille dyret av en rytende pelsdott er det mest dyrebare jeg har. Han ga meg meningen med livet nr jeg ikke flte at jeg hadde en dritt annet smile for. For ikke glemme vennene mine! Jeg har utrolig mange venner som bor p forskjellige steder, og jeg blir helt stressa av tanken p at de kommer til glemme meg snart, hvis jeg ikke fr tid til se de igjen om litt. 

Men det ser ikke ut som jeg stresser. For du kan ikke se for deg meg stresse. Jeg er hun som kommer sluntrende ett minutt for sent til timen. Jeg er hun som dryer med st opp, og likevel sovner p pulten midt i en time. Senere sovner jeg etter skolen. Du ser ikke at jeg stresser, og det er forstelig. Men det er i hodet mitt. Det du ikke kan se er at jeg blir utslitt av tankene. Jeg forventer ikke at alle rundt meg er tankelesere, men jeg forventer at de rundt meg skjnner at det er en grunn til at jeg er som jeg er. P utsiden er jeg en lat 18ring som ikke orker ske jobb, ikke orker g med hunden og ikke orker vre hjemme for ta ansvar for husarbeidet. P innsiden er jeg utslitt av alle tankene som gnager fordi det er s mye som skjer i hodet mitt. Hvem faen er egentlig jeg, og hva i helvete er det jeg gjr med livet mitt?


 

Til tross for alle tankene som virker s hplse, s prver jeg holde meg positiv og blir glad for de sm tingene. Jeg smiler for karakterene mine. Det ligge p 4 (ca) i snitt er ikke verdens beste, men det er ikke noe klage over heller. S jeg velger smile og si meg fornyd med arbeidet mitt. Jeg prver vre stolt over meg selv nr det kommer til smting. Ikke bare fr jeg OK karakterer, jeg har tffa meg opp til ta en vaksine p skolen. Det er en uke siden idag, og jeg er fortsatt like stolt. Jeg svetter mer enn noen gang p flere r nr jeg trener i gymmen, og det er jeg skikkelig stolt av og hper at lreren ser. Jeg finner sakte men sikkert en balanse mellom vre med venner, familie og kjresten min, og det er ogs noe jeg sier meg veldig fornyd med selv. Mestringsflelsen er der ogs nr jeg og BIT-gjengen min (hahah) har et par video p lager, slik at vi ikke trenger stresse med hverken redigering eller innspilling for neste video som kommer opp. Jeg er ordentlig stolt av meg selv nr jeg har skt p en jobb som egentlig kanskje ikke er helt ideell, rett og slett fordi jeg har forskt. Jeg har prvd. Jeg har begynt legge meg tidligere enn fr, rett og slett fordi jeg trenger mer svn enn jeg selv inns tidligere. Jeg prver gi 100% over alt, slik at jeg kan si meg fornyd med ha gjort s godt jeg kan. Slike smting er det jeg prver fokusere p om dagen. Alle tankene i hodet mitt er der, tro meg, men jeg skyver det unna og fokuserer heller p vre den blide jenta jeg vil vre. Hun som fokuserer p det positive og prver ende dagen med et smil. Det har vrt meg den siste tiden, rett og slett for ikke la stresset ta over slik at jeg fr det vanskelig igjen.

Men det se hvor hardt jeg jobber med vre positiv, er ikke lett for andre. For det er kun jeg selv som vet hvor hardt jeg prver. Det er kun meg i hele verden som vet hvordan det fles der og da. Og som sagt, s forventer jeg ikke at de rundt meg skal vre tankelesere. Men nr de som str meg nre og er ment til lfte meg opp og hjelpe meg,blir til de som stiller kritiske sprsml og setter de vonde tankene i spill, da kommer frustrasjonen frem og grten klarer ikke holdes tilbake.


 

Er det n ting jeg vil at folk skal huske p, s er det at jeg ikke ville fylle 15 r engang. Til tross for at jeg er mye friskere n enn fr, s er det i baktankene mine hver bidige dag. Det fylle de store 18 var en seier i seg selv for meg. Jeg klarte det. Og n, mot 19rsdagen min, prver jeg holde meg positiv til alt som er bra. Jeg har ikke noe godt utgangspunkt for noe som helst her i livet, men det at jeg har kommet s langt som jeg har kommet n.. Det er jeg virkelig stolt over. Vr s snill ikke vr en av de som gjr hverdagen jeg jobber s hardt med f fin, til en drligere hverdag. La meg gjre mitt. Jeg prver virkelig s godt jeg kan. Hver eneste dag er en kamp med s mange tanker i hodet. Jeg har jobbet s utrolig hardt og fightet for vre den jeg er i dag, og jobber fortsatt beinhardt med bli en bedre versjon av meg selv, s vr s snill ikke gjr prosessen min treigere. 



Dette er ikke ment som et innlegg for at folk skal syns synd p meg. Det bli syntes synd p at ikke noen type oppmerksomhet jeg er glad i. Innlegget er ment for at de rundt meg skal forst hva som foregr i hodet mitt, slik at de kan se handlingene mine fra et annet ststed.

N er klokken altfor sent, og jeg m legge meg. Prver holde meg positiv til en skoledag imorgen med kun matte fra 08:50 til 16:00. Fint om jeg lrer noe nytt!

xoxo Ida




Hei! Her har dere svarene p sprsmlene jeg fikk inn til sprsmlsrunden. Ble dessverre litt forsinket, men dere hadde vel kanskje ikke sett for dere noe annet heller hehe. 

xoxo Ida





Blir veldig glad hvis dere stiller meg sprsml, og hper dere likte at jeg kom med en video!

Ha en fin kveld videre ♥

xoxo Ida




Det ha en mor skal man ikke ta for gitt. Likevel er det veldig fort gjort glemme hvor utrolig heldig man er. Jeg er 18 r med null jobb. Jeg er snart 19 r med egne problemer, mine egne tanker og helt egne rutiner. Nr man er s sykelig opptatt av seg selv og sitt eget liv, s er det fort gjort glemme de som "alltid er der". Misforst meg rett, mamma er der alltid nr jeg trenger henne. Enten det er p andre siden av veggen eller bare et tastetrykk unna. Likevel vet man aldri nr folk rundt en forsvinner. 

Hele livet har mamma vrt en trygghet for meg. Det i seg selv er ikke en selvflge for alle, men s heldig er jeg! Opp i gjennom alle disse rene har hun vrt en stttespiller for meg, og jeg vet veldig godt at hun kun vil mitt beste. Mammaen min sier i fra hvis noen rundt meg ikke er bra nok for meg. Det er ikke noe jeg liker der og da, men ved veiens ende s er jeg uendelig glad for at mamma forteller meg de tingene jeg er for naiv til innrmme selv. 

Jeg har hatt mange yeblikk igjennom livet, akkurat som alle andre. Det er da mamma har vrt der. Hun har trsta meg, gitt meg skjennepreken etter skjennepreken og lrt meg opp til det som er rett gjre. Hun har fra dag en gjort det veldig klart for meg at det er lov (og sunt!!) grte hvis man fler for det, og at det pne seg opp for de du er glad i ikke er farlig. 

Hun har alltid stttet meg i det jeg liker gjre. Jeg elsket bli tatt bilder av som liten, og mamma stilte selvflgelig alltid opp som fotograf. Det gjr hun enda! Hun har sett at jeg brenner for skrive, og dele av meg selv, og dette er noe hun har respektert. Istedenfor vre kritisk og hatt fremmedfrykt for sosiale medier og deling, s har hun heiet meg frem og stolt p at jeg har visst hva jeg har drevet med. 

 



Dette diktet vet jeg ikke hvem som har skrevet, men det traff rett i hjerterota. For mamma, du var der alltid for meg. Du var der de dagene jeg helst ville fordufte, med all kjrlighet du kunne gi. Du har vrt tlmodig til tross for alle faser jeg har vrt i gjennom. De dagene jeg helst ikke ville pne hverken yne eller munn hadde du forstelse, og presset meg ikke en millimeter, for du visste at jeg var skjr. Og den forstelsen du har for meg, den er det nok ingen andre i hele verden som har. 

Jeg vil bare si tusen takk, mamma, for at du er akkurat den du er. Ingen er som deg!! ♥

xoxo Ida
 





Hei! Med dette vil jeg meddele at Benedikte, Therese og jeg starter opp med vr YouTube-kanal veldig snart! Allerede klokken 18:00 idag postet vi en liten teaser fordi vi er s gira p komme igang, men det kommer mer til uka! Dette er noe vi har gledet oss til og gira oss opp til i flere uker, og vi ser veldig frem til fortsette med akkurat dette. Jeg hper akkurat DU har lyst til flge med p kanalen vr! For de som kanskje ikke kjenner oss s veldig godt, s m jeg bare si at videoene kommer til vre veldig varierte, men dette ser vi selv p som et pluss. Det blir mye sprell fra disse jentene fremover, og vi hper du vil flge med p oss HER

Vi blogges s fort jeg har noe p hjertet igjen ♥

xoxo Ida




Dere vet hvordan jeg stadig har vrt utenfor fordi livet har vrt s tomt, mt og meningslst? At jeg ikke har flt p noe ekte, og lengtet etter noe kjempe for? Vel, jeg har funnet det. Eller noen. Og jeg er livredd. Alle flelser er ti ganger sterkere enn fr. Det fles som om jeg er 14 r igjen. Jeg er s utrolig srbar og flsom at det er helt flaut. 

Det ene sekundet kan jeg smile og le fordi jeg er s sinnsykt heldig, men s kommer jeg p hvor drlig ting har gtt tidligere. Da stivner kroppen helt til, og ynene mine blir helt blanke. Det er som en bryter. Enten fler man at man er i en av de mest langsomme og lykkelige scenene i SKAM, eller s er jeg den livredde lille jenta som er klar over at hjertet mitt kommer til bli knust fordi ting er litt for bra til vre sant akkurat n.

Aldri har jeg flt det p denne mten fr. Aldri har jeg vrt s redd og lykkelig p en og samme tid. Det er som om jeg hopper i fallskjerm og er klar over at alle ben i kroppen knekkes i dt jeg lander p bakken. Likevel m man nyte utsikten og flelsen av fly, og det prver jeg virkelig gjre s godt jeg kan. 

N gr vi straks inn i 2017 og jeg kunne ikke gleda meg mer til st der klokken 00:00 med trer i ya og innse at jeg er verdens heldigste som har den kjresten jeg har ftt meg. 


Dette er Fredrik♥

xoxo Ida


 




I r som i fjor kommer jeg sklart med en liten throwback-video, med minner som har blitt laget i ret som har gtt. Jeg m innrmme at jeg ikke har vrt s veldig flink til filme igjennom 2016, men med noen gode venner, memories p snapchat og litt stalking av seg selv s finner man mer minner enn man hadde trodd!

2016 har vrt litt av et r. Jeg har som alle andre r kjent p sorg, skuffelse og kjrlighet. 2016 har vrt ret jeg har mistet de jeg aldri trodde jeg skulle miste, men det har ogs vrt ret jeg fikk alt jeg noen gang kunne nsket meg. Dette ret har jeg vrt tff. Jeg har sttt frem og fortalt hele verden om problemene mine, jeg har fylt 18 r, slutta g til psykolog, jeg har sttt opp for meg selv og jeg har faktisk forbedret meg i matematikk!! For ikke glemme det faktum om at jeg har klart det jeg aldri trodde kom til skje meg; jeg har lrt meg kjre bil. Jeg har ftt frerkort!!

Uansett, her har dere den lille(store for meg) videoen jeg har mekka sammen ut i fra videoer jeg har fra 2016. Jeg hper virkelig dere liker den!!

 

Til de som lurte ligger det flere tildligere videoer ute p kanalen min, blant annet denne, 2015:

 

Jeg hper dere fr et godt nytt r og tar vare p hverandre under feiringen av et helt nytt r!

xoxo Ida




Ja, da var russedressen og russekortene bestilt. Jeg tenker at jeg br vre glad det ikke er mine penger (hva er det jeg prater om, er ingen ting som heter mine penger) som blir brukt, men det er vel enda verre at mamma m betale dette, er det ikke? Uansett, det er ikke min egen eller mammas konomi dette innlegget skal handle om. 

Jeg er s spent p russetiden! Jeg m virkelig si at jeg er spent p lange netter, tusen tissepauser langs veien og det mte opp fyllesyk p skolen, i en hel mned. Tanken p hre dunkdunk-musikk dagen og natta lang gjr meg gira p smelle i gang feiringa av 13 rs skolegang. Jeg gliser bare av tanken p hvor mange av menneskene rundt meg som kommer til forandre seg, hvor mange som kommer til f kjnnssykdommer og hvor mange som plutselig ikke vil ha kjreste lenger, fordi de vil ligge rundt med alle som er p en russebuss. Jeg ser for meg en helt forferdelig mkkete russedress, som s og si alltid skal vre p. Jeg ser for meg et helt bomba rom, og en konto som gr i minus fordi jeg egentlig ikke har min egen konomi til poppe et par l eller ti om dagen. Jeg ser for meg overnattinger borte slik at man kommer seg raskere p skolen og kan sove lenger. Jeg kan ogs helt klart se for meg selveste Ida Alm p skolebussen som er stappa av smunger, gi bort russekort i det jeg er p vei til lene meg over spyposen fr jeg gir alle rundt meg tidenes strste, ekleste glis. En ting er i hvertfall klart, og det er at jeg er jvlig spent p den mneden hele 98-kullet har ventet p. 


 

Men alt dette vet jeg veldig godt selv, at bare er forventninger. Forventninger om hvor syk russetiden kommer til bli. Forhpninger og forventninger om bli inkludert, til tross for at du ikke egentlig hrer til noe som helst sted. Forhpninger om vre kul nok, rulle, og ha bde energien og konomien til vre med p det som skjer. Men jeg er ikke klar. Jeg har ikke det de rundt meg har, for jeg har ikke hatt energien p plass til omgi meg rundt en gjeng med jenter 24/7, for s og selge dopapir i hytt og pine for ha rd til en supercrazy russetid. Vi vet alle at jeg ikke er som dere, s jeg burde vel egentlig slutte gire meg opp p denne mten?

Vi vet vel alle at ting man planlegger, blir aldri slik man hadde tenkt. Noen ganger syns jeg det er greit, men andre ganger skremmer det meg litt. Jeg ser for meg at en realistisk russetid for meg vil vre vre p skolen som vanlig, for s fle at det er 17.mai-flelsen om igjen, bare hver eneste dag i en mned. Jeg kjenner allerede klumpen i halsen, nr jeg tenker p hvor sinnsykt utenfor jeg kommer til vre. 

Det blir vel mer musikk p ra i form av repropper og 881-bussen innover mot Lillestrm, tenker jeg. Hvis jeg frst skal ut, liksom.. Er jeg heldig s mter jeg vel kanskje p en eller annen ensom russ der, som jeg kan skle med. Og kanskje ikke russekortet mitt er det mest interessante og etterspurte, men det fr vel heller bare g. 

Jeg m jo bare vre som jeg er, tenker n jeg..

xoxo Ida

 




I kveld tenner jeg et lys for deg som har mistet noen. Enten det er noen som dde av naturlige rsaker og har det bedre der de er n, eller om det er noen som ble borte s altfor tidlig. Jeg tenker p dere som sitter igjen, og ber til gud og hyere makter om at ting skal ordne seg for dere. Jeg tenker p dere som sitter i dyp sorg og fler dere aldri fr tilbake livsgleden, fordi dere har mistet en person dere var s altfor glad i. Personen trenger ikke vre dd en gang, det kan hende du har blitt dumpa eller mistet din aller beste venn av andre rsaker. Uansett, s tenner jeg et lys for deg som savner noen. Lengsel ovenfor noe eller noen du vet at du aldri kan f tilbake, er helt uutholdelig.

Og i kveld tenner jeg et lys for deg som ikke er noe srlig glad i deg selv. Det er for deg som ikke er helt frisk. Psyken din er kanskje ikke helt p plass, for du fler ikke at du fortjener noe som helst godt her i livet, til tross for at du ikke har gjort noe galt. Verden din fles kanskje litt hpls n? Kanskje det fles som om alt bare faller sammen i grus? Jeg kunne fortalt deg at alt ordner seg,(for det gjr det), men tankene dine er ikke p rett sted, s du vil ikke hre. Jeg vil bare at du skal vite at jeg tenner et lys for deg ogs. For det er akkurat det du fortjener, litt lys inn i livet ditt. 

Jeg tenner et lys for deg som er s trangsynt. Du som ikke vet bedre. Du som ikke forstr at de rundt deg har sine egne kamper kjempe. Tenner et duftlys for deg som ikke klarer se andre. Som ikke vet bedre enn rakke ned p andre for fle deg s sinnsykt mye bedre selv. Jeg tenner spesielt et lys for deg som ikke er klar over hvor mye du pvirker andre rundt deg. Hadde du forsttt det, hadde vi vrt i en helt annen situasjon n. 

Ogs tenner jeg et lys for de som ikke har den familien de trenger. Jeg vet selv at ingen er perfekte, men p sett og vis er familien min helt perfekt for akkurat meg. Jeg kunne virkelig ikke tenkt meg noen andre enn de jeg har rundt meg. Venner er familie man velger selv, mener i hvertfall jeg. 

xoxo Ida






Hvor skal man gjre av seg nr alt fles s tomt? Nr ingenting gir mening lenger? Jeg bare gr rundt her, og puster. Inn, ut, og inn igjen. Alt er s fjernt. Jeg forstr ikke helt hva som er galt med meg. Skal ikke ting liksom vre bra n? Hvorfor fler jeg ikke for smile med mindre det er en annen person i rommet? Jeg er s sliten og ordls at jeg vet ikke hvor jeg skal gjre av meg.

Det fles som om jeg kan g p veggen nr som helst. Det blir for mye for meg. Likevel s puster jeg til tross for fravrsgrensa, fylleangst og alle tanker. Men er det snn livet skal vre? Skal jeg bare g rundt her og ikke fle p noe? Skal livet vre s mt? Tiden gr, og jeg fler at jeg ikke kommer meg noe sted. Hvordan skal dette g? Hvorfor kan jeg ikke smile av tanken p at jeg kan fikse det jeg aldri trodde jeg skulle f til?



Skal dette fles s meningslst? Er det meningen at man skal g rundt og ikke kjenne p en eneste ekte flelse, dag ut og dag inn? Tankene er p et helt annet sted enn der det burde vre. Trene er i tankene mine hele tiden, men de kommer sjeldent frem. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjre av meg, eller hva det skal bli av meg. Er det n ting jeg vet, s er det at jeg blir en person jeg aldri hadde trodd at jeg skulle bli. Hva n enn det betyr?



Det er s mange jeg kunne trengt, men som ikke kan vre her. Jeg fr ikke gjort noe som helst med det. Jeg kan ikke forst hvor alt dette skal ende. Trengs det et skalt "mental breakdown" til for at de rundt meg skal forst at ikke alt er s greit, til tross for at ingenting spesielt har skjedd meg? Jeg er bare sliten. Helt rlig, s hadde det ikke gjort meg noe bare vre i koma en mneds tid. Likevel, s har jeg ikke en dritt klage p. Jeg vet jeg er en bortskjemt drittunge. Jeg har verdens fineste familie, venner og jeg bor i et av verdens rikeste land. Jeg vet jeg ikke burde klage, for jeg bor ikke i slummen. Jeg er ikke en av de trengende i Afrika eller Colombia.. Jeg har det egentlig helt fint og litt til, men det er noe som er helt delagt inni meg.

Hvorfor har det seg snn at de man er mest glad i, er de som ikke fortjener deg? Skal jeg gi blanke faen i dem resten av livet, og si hade for godt, eller skal jeg holde p det sre enda litt lenger? Hvorfor skal man alltid g tilbake til bilder, og kjenne p at "shit, gi meg det her"? Ting som er srt, er plutselig bare helt mt. Det fles som om jeg har blitt smurt inn med bedvelseskrem p hele kroppen, innvendig og utvendig. Samtidig s dunker hodet s hyt, for tankene kjrer bare videre med sitt eget lille sirkus. 



Jeg forstr ikke hvem jeg er, eller hvor faen det er jeg skal hen. Alt er bare s meningslst akkurat n.

xoxo Ida